Louboutin, Arne og Geneve

Fem uker unna New York og giftermål er status:

11 kilo unna målet - det er en kilos bedring siden sist
En pannelugg som ikke er en pannelugg
Ingen papirer fra myndighetene
Ingen kjole
Ingen sko
Ingen dato
Ingen bestilling av extreme make-over for dagen

Vi er med andre ord omtrent der vi var for to uker siden. Men i mellomtiden var vi som kjent i Geneve - så jeg tenkte jeg skulle gi noen Geneve-tips mens jeg var i gang (egentlig for å få brukt bildene til noe).

Først maten. Skal du til Geneve så MÅ du spise pizza på eller fra Espresso Club, typisk nok et av de stedene jeg ikke tok bilder fra. Har rated det på TripAdvisor, hvor en av de andre brukerne åpenbart synes det er et problem at stedet ikke er spesielt barnevennlig. Det er et sympatisk trekk i min bok. Men pizzaen var den beste jeg har smakt - EVER - sykt bra!

Første dagen spiste vi på Brasserie Lipp, som praktisk nok ermer eller mindre midt i shoppingdistriktet. Vi bestilte pastaputer fylt med gresskar - som var godt og mektig. En liten salat med revet parmesan fulgte med. Så enkelt kan det gjøres for å få gjester til å smile litt ekstra. Litt vel businesslunsjete, men et klassisk brasserie i beste (verste?) fransk stil.

 Man kan jo ikke dra til Sveits uten å spise fondue. Eller ved nærmere ettertanke, så har jeg vel strengt tatt vært en langhelg på bryllup i Sveits (bodde på Heidi Hotel i Heidi Dorf - en veldig eksistensiell opplevelse - spesielt med trynet til Heidi i frosta glass i dusjen... unødvendig..) uten fondue. Men WHATEVER.

På Le Bains de Paquis ligger kanskje den røffeste fondue-restauranten i Geneve. Vi hadde bestilt plass og det så ut til å være en god idè, for det var fullt rundt langbordene som deles av gjestene. Et ikke helt forståelig system - du får plass inne, men må ut og bestille fondue og drikke. Du får med brød, drikke og plastglass med inn og så kommer de med en stor gryte ostefondue (ost, vin og noe annet småtteri - går ikke god for oppskriften). Du dypper brød i fonduen med gaffelen, ruller gaffelen rundt i luften til osten setter seg litt og dypper så denne i pepper som du har ferdigkvernet på tallerkenen. Vi kjøpte en tallerken med tørket kjøtt i tillegg. Det var godt å dyppe det også, til tross for at det var usveitsisk. Det skal kun spises ved siden av. Visstnok. Kvelden vi var der, var det konsert i ene delen av lokalet - en lokal storhet som ingen av oss levnet mye oppmerksomhet. Livlig sted, røft og rimelig.

Arne (han duden ved siden av tomatsuppa) insisterte på å ha med bilde fra lunsjen i kantina hos Verdens helseorganisasjon, mest for å få være med på et bilde antar jeg, men da fikk jeg skrytt av at vi spiste lunsj i kantina på Verdens helseorganisasjon også.

Tidenes dyreste lunsj spiste vi på uteserveringen til Le Bar des Bergues. Maten var utmerket den, men det du betaler for er å overhøre samtalen til de to russiske tenåringene som hadde det svarte AmEx-kortet til pappa på bordet ved siden av, og at du får veskehenger på bordet. Jo. Så får du jo selvsagt en tallerken godteri når du bestiller kaffe, plettfri service og mulighet til se Herr og Fru Botox når de kommer tassende ut av hotellet med hver sin puddel (hans var svart, hennes hvit). Det er verdt sine totusen kroner i lunsjpenger å leve klisjeen en gang, det er det. I hvert fall når kjæresten betaler.

 For en mer avslappet atmosfære å ta et glass perlende kald hvitvin i, anbefaler jeg heller å gå opp i gamlebyen, til torget Place du Bourg-de-Four. Her ligger flere små kafeer rundt den gamle fontenen. Da er du heller ikke langt unna Rådhuset i Geneve - som ligger vis a vis de fem kanonene vi bare antar utgjør Sveits' samlede forsvar.

Det er sikkert mye annet du kan gjøre når du først er der, men vi tok bussen (nr 8 tror jeg) til den franske grensen, ca 20 minutter fra sentrum, og deretter taubane opp til fjelltoppen Le Saleve. Forsøk å gå inn først for å få best utsikt, eller gjør som meg - stå midt i vognen mens du klamrer deg til det som er å klamre seg til og lukk øynene mens du silsvetter og tenker på at dere alle kommer til å dø. Utsikten er formidabel. Når ikke Arne står i veien.

Restauranten var stengt, men man fikk kjøpt utmerkede paninis i kiosken der kioskeieren ler av fransken din, kommenterer at du bruker for lang tid på å bestemme deg for hva du vil ha til de andre i kø bak deg - generelt oppfører seg som en franskmann. Men han glemte ta betalt for kaffen. Så blæh. Rødvin får du også. I glass så store som fingerbøl. Arne veldig fornøyd med det.

Skulle du trenge ytterligere grunner til å reise på helgetur til Geneve, så kan du jo alltids se ut som en idiot sammen alle de andre foran FNs hovedkvarter, padle i innsjøen om sommeren eller dra på ski om vinteren - men kanskje viktigst av alt - de har en egen Louboutin-butikk.

Komme til mamma sin...