Lunsj på Balthazar

Siden jeg i skrivende stund er så sulten at jeg kunne spist en hest (mye protein, lite karbohydrat) så er det vel passende å legge ut matbildende fra bryllupslunsjen på Balthazar New York. Det blir blogging i hulter og bulter (er det det heter?) når jeg venter på bildene fra andre. Dette er altså bryllupslunsjen etter at vi offisielt ble viet hos City Clerk den 18. mai. "Vår" dato er likefullt fortsatt den 15. mai. Men det er jo ingenting i veien med å feire bryllup i mange dager. God unnskyldning, om man trenger det, for å drikke champagne. Som egentlig aldri trenger en unnskyldning.

Balthazar er en institusjon blant franske bistroer i byen og levde definitivt opp til sitt rykte som et støyende og livlig sted med både herlig mat og atmosfære. Her er bordbestilling anbefalt. Som egentlig er regelen dersom det er noen steder man har lyst til å oppleve. Selv valgte jeg nydelig kyllinglever og foie gras mousse, som passer utmerket med champagne, og grillet skate - fortsatt i et forsøk på å innbille meg at jeg kjørte delvis lavkarbo (hahaha). Husbonden erklærte at han gikk på høykarbodiett under hele turen. Tror resultatet var omtrent det samme for begge to... Digresjon.

Et annet godt valg var moules frites - blåskjell og pommes frites.

Husbonden er hard på østersene. Enten liker han det faktisk, eller så tøffer han seg bare.

Ifølge Forloveren var dagens dessertvinner Caramelized Banana Ricotta Tart. Jeg tror henne.

Arne måtte sove litt etter champagnen. Litt vanskelig å se av og til, på grunn av øya hans.

Etter en fuktig lunsj var det mest naturlig å fortsette i baren øverst på hotellet. Der hadde vi stor suksess med å bestille Dry Martini første kvelden vi kom, og etter et par sånne var vi i seng før kl. 22 samme dag vi kom til NY. Ikke denne kvelden. Mer om det senere...

Mmmm...martini. Dry, shaken, not stirred. Bildet lyver litt, denne drinken er i amerikansk størrelse. Au.

Bryllupsdagen

I dag erdet akkurat to uker siden vi utvekslet ringer under Frihetsgudinnen i New York. Fordi jeg fridde 15. mai under Frihetsgudinnen i Paris i fjor, så har vi bestemt oss for at det er den datoen vi ønsker. Hva som står i offentlige papirer er litt mindre viktig.

Vi startet dagen med en hyggelig frokost på hotellet, som sikkert egentlig er en utmerket idè hadde det ikke vært for at amerikanske frokoststørrelsen sjelden er helt kompatibelt med å få igjen glidelåsen på kjolen sin etterpå. Et dypt utpust gjorde susen, men greit å sjekke at kjolen sitter før man river av seg kåpa foran et hundretalls turister.

Det småregnet litt hele formiddagen, men vi fikk opphold og solgløtt da vi uten de store faktene stilte oss foran Frihetsgudinnen og utvekslet ringer. Forloverne, Siri og Øystein, samt Øysteins kjæreste Johanne, var med hele dagen og uten dem hadde ikke verken turen eller dagen blitt så (sykt) fantastisk som det ble!

Fine ringene. Venstre hånd er valgt fordi da sitter ringen nærmest hjertet.

Det er nesten flaut å si det, skogal som jeg er, men bruden tasset for det meste rundt i svarte joggesko både på selve dagen og ellers. Men man har da de høye hælene sine under en armlengs avstand unna.

Svarte Nike, perfekt for storbyshopping.

Bryllupsskoa fra Laura Biagotti på Roma Calzature.

Siden 15. mai i år var søndagen nærmest nasjonaldagen, hadde den norskamerikanske foreningen lagt feiringen av 17. mai til denne dagen, så vi tok frem norske flagg og sløyfer og hev oss på en t-bane til Brooklyn, hvor vi fikk tynt i oss noen pølser og vafler.

Arne var selvsagt med hele dagen, men sovnet i veska til mamman sin etter første flasken champagne.

Etter å ha tuslet rundt i området uten å finne noe mer interessant, tok vi etter hvert t-banen ned tilbake til Brooklyn Bridge hvor vi rakk to flasker champagne på en liten italiensk restaurant før vi gikk til River Cafe - restauranten med den beste utsikten til Manhattan. Ever.

Der hadde vi bestilt bord , trodde i hvert fall vi, men det viste seg å ikke stemme. Til tross for at vi hadde fått en bekreftelse fra hotellet på reservasjonen, med beskjed om at menn må ha på seg jakke, så var ingen reservasjon notert hos den svært populære restauranten fra hotellet. Om det var de store øynene til Arne eller Hans Kristian som gjorde utslaget, men de ryddet og fikset og ordnet til vi hadde bord til fem. En nydelig femretters meny ble parret med en vel så god vinmeny. Vi håper noen av de andre tok noen bilder av maten, og i hvert fall når brura fikk en sjokoladeversjon av Brooklyn Bridge til dessert. Fantastisk - deles når vi finner dem.

Mens mørket falt på, tentes lysene i bygning etter bygning og byen fikk et nytt liv. Finnes det noen bedre måte å avslutte en herlig middag enn å tasse over Brooklyn Bridge med Manhattan lysende mot deg sammen med den du elsker og venner du er glad i?

Vi satte punktum for kvelden med litt champagne på rommet, med bruden iført morgenkåpe og utsikt til Hudson-elven. Alt i alt en fabelaktiv dag!

Shoppinglykke

De som sier at lykke ikke kan kjøpes for penger, har aldri shoppet i New York eller i noen av outlets-markedene utenfor byen. Halleluja!

Husbonden (mer om det senere) fikk litt anstrengte rykninger i ansiktet da dørene til bussen ut til Woodbury Outlets knapt hadde åpnet seg før VamPus var på vei til Jimmy Choo (JIMMY CHOO) lettere vill i blikket. Men hold dere fast. Jeg. kjøpte.ingenting. Ingenting på Jimmy Choo (JIMMY CHOO!!).

Det sto ikke på forsøket. VamPus overså glatt de rare blikkene fra betjeningen mens hun brummet og purret og puset rundt på alle skoene og forsøkte alle størrelsene som stod fremme. Her i utvalg:

Mamma sine babyer. Hvis noen skal til NY snart og drar ut til Woodbury så vil jeg gjerne adoptere de i midten. Dersom noen vet om et sted jeg kan få kjøpt noe som ligner på de beige, uten å måtte ut med flere tusen kroner, skriv hint i kommentarfeltet nedenfor. Det rosa alternativet byttet jeg ut med et par hos Diane von Furstenberg, et merke jeg virkelig aldri trodde jeg kom til å like, men hvis man lukker øynene for det som ser ut som skreddersydd for anorektiske milliardtøser på St. Tropez så var det faktisk mye fint. Skoa lækrere enn leggene, men det jobbes med saken.

Endte i tillegg opp med en fantastisk oransje kjole fra von Furstenberg, en dyp lilla fra Max Mara, solbriller fra Prada, et par svarte høye sandaler fra Calvin Klein, lavere fra Bally, i tillegg til høye slangeskinnssandaler - også fra Calvin Klein - kjøpt på salg hos Macy's. Alt dette kommer senere.

Av andre sko som ikke ble kjøpt, men som absolutt bidrar til en lykkelig viten om at de eksisterer. Fra Prada-butikken i Soho - der man knapt har råd til en tråd i et slips, men er verdt å stikke innom for å titte (ja, det er mulig, og selv om de ser at du umulig har råd til å kjøpe noe, så lar de deg stå og drømme litt):

Lykke ikke kjøpes for penger du liksom. Hmph!

Husk å trykke "like" på Facebook-boksen øverst i høyre hjørnet, så får du automatisk melding på Facebook hver gang denne bloggen oppdateres!

...og der gikk karbodietten til helvete

De siste seks dagene har jeg vært på lavkarbodietten fra helvete. Visst er jeg glad i dyr, men ikke når de er omtrent det eneste jeg kan spise. Nå skal det sies at lavkarbo er den kuren jeg kommer tilbake til. Hvem liker vel ikke en diett som inneholder bacon? I hvert fall hvis man, som jeg, har gått glipp av hele syv år med herligheten, fordi jeg i mange år trodde jeg ikke likte kjøtt og derfor var vegetarianer. Jeg har tatt igjen det nå. Massivt. Det hender til og med at jeg sender katta usunne blikk når grillen er klar. Nok om det.

Etter hele seks dager med egg, kjøtt, kjøtt, kjøtt, en kopp grønnsaker, kjøtt, kjøtt, kjøtt og litt ost, så tenkte jeg at jeg skulle vispe sammen noen Florentinere for å ha noe å servere når jeg fikk besøk på verandaen. Det var lettere sagt enn gjort, og når det først skulle være mislykket, så måtte jeg selvsagt spise i meg mangelen på suksess - det vil si de 100 grammene med mørk sjokolade som var til overs etter at flerparten av kjeksene måtte kastes.

Les matbloggen for utfyllende forklaring.

Så da sitter jeg her, to uker før giftermålet, høy på sukker og langt fra lav på karbo. Og det akkurat når kuren begynte å gi resultater.

Sukk.

Arne har sukkerblikket. My precious....