Apropos bryllup

Femten dager til vi drar til New York, og da har vi - romantisk nok - fått bekreftelse fra norske skattemyndigheter på at det ikke skal ligge noen hindringer i veien for at vi kan inngå ekteskap. Så fint.

Når man har det fra norske skattemyndigheter, så slipper man jo den lille beklemmende pausen som oppstår i bryllupsseremonier der presten sier

"If any of you can show just cause why they may not lawfully be married, speak now; or else for ever hold your peace."

Det var ingen spøkefugler i Westminster Abbey i dag, men jeg håpet nesten på en liten Gert Fylking blant dem. Du husker den svenske journalisten og komikeren som ropet "Äntligen" som en ironisk kommentar til offentliggjøringen av nok en nobelprisvinner i litteratur som få, eller ingen, hadde hørt om. Men William fikk sin Kate uten andre skandaler enn gjestenes valg av hatter...

Hm. Da gjenstår kjole, sko, bestille sminke/hår, valg av dag, og 9,5 kilo... 

Mad Women

Fikk denne snuppete kjolen med FedEx i dag fra nye favorittnettbutikken Pinup Girl Clothing. Veldig Joanie i Mad Men, mente min kommende mann. Coming soon as a "dagens outfit" on a blog near you!

Takk for tips til jentene i 5. etasje på Huset. You know who you are, darlings!

Rippet bulking

Kom over den personlige bloggen til lege og Aftenpoften-blogger, Wasim Zahid, og tro meg - den mannen er pur ondskap. En ting er at han skriver om trening og diett og sånn, og det langt bedre enn meg, men det høres til og med ut som at han liker å trene. Det er direkte ufint.

Men jeg forsøker å komme inn i lingoen på bloggen hans. Ripping er så vidt jeg forstår å fjerne mest mulig underhudsfett, slik at huden ”klistrer” seg fast til underliggende muskler og fremhever konturene. Bulking er å trene og spise intenst for å bygge mest mulig muskler. For å si det slik. Jeg ligger svært godt an med bulkinga, som dere kan se av min massive magemuskel under. Rippinga derimot...

Uten å generalisere for mye, så vil jeg si at noen kvinner er villige til å gjøre hva som helst for å bli slanke. Ja. Bortsett fra å trene mer og spise mindre, da. Blåmerkene ovenfor ble anskaffet da jeg i et forvirret øyeblikk kjøpte Groupon til å "smelte vekk" fett fra kroppen med Ultrasonic Cavitasjon og påfølgende lymfedrenasje. Ok. Først: AU. Jeg skal heretter la de stakkars lymfene mine være i fred. De har ikke gjort meg noe (enda) og da skal ikke jeg plage dem heller.

Dernest. Smelte vekk fett? Hvor dum går det an å bli? Må jo være det nærmeste jeg kommer tynn blondine. Med mindre jeg spiser en.

Det er nå tre uker til vi gifter oss i New York. Jeg veier 75 kilo og har brukt 16 uker på å gå ned de første 1,5 kiloene. Så da tar jeg vel de neste 10 kiloene på de tre ukene som er igjen. Eller kanskje ikke. På en annen side så har jeg fortsatt ikke kjole, i verste fall kan jeg klippe hull i et hvitt laken og snurre et belte rundt. One size fits all.

Men Wasim Zahid har begynt lavkarbodiett, og han skriver at han i ett rom og med riktig vinkel og belysning kan begynne å skimte 6-packen. Grrr... Selv går jeg mer for vaskeball enn vaskebrett. Men lavkarbo skal bli.

Harry og popolare

Etter å ha kommet over sjokket over at det er slutt mellom Rachel Nordtømme og Petter Northug - sic - klarte vi å få til en unormalt avslappende påske. Grillsesongen ble åpnet etter harryturen til Nordby kjøpesenter ved Svinesund, og sengen på verandaen har vært fylt med puter og to slappe kropper. Harryturen førte også til ny kjole fra Twist & Tango, samt sommersandaler fra Tommy Hilfiger. Hilfiger er harry, men å handle dem billig er det ikke. Bare norske politikere kan for alvor mene at det er harry å kjøpe kvalitetsprodukter billig - eller det vil si - slippe unna dyrt, subsidiert og dårlig kjøtt fra norsk Rødt fe.

Så. Da vi skulle ut og teste den nye restauranten Trattoria Popolare, så var kjolen en naturlig valg, med yndlingslillastrømpebukse, sko fra Friis & Company, lilla veske fra Benetton og årets hotteste accessoire - Arne!




Trattoria Populare er seneste restaurant i rekken fra folka bak koselige Cafe Tekehtopa, Ylajali, Babylon, Arakataka og Olympen. Restauranten er delt i to - en uformell del nede, hvor det ikke er mulig å bestille bord, og en mer formell del i andre etasje. Andre etasje var stengt, men vi delte en flaske vin utenfor mens vi ventet på bord. Ifølge naboen til de vi var ute med, ble de mer eller mindre bedt om å gå av hovmesteren fordi det satt folk i kø. Det etter at de hadde bedt om regningen og betjeningen selv var trege med å ta betaling. Hadde vi ikke allerede bestilt flasken med vin, ville det vært nok til å gå et annet sted. Forhåpentligvis for stedet så skjønner de at den typen kundebehandling ikke fungerer - om man er aldri så hipp og kul på Grünerløkka.

Menyen er mer krevende enn det man ofte får på italienske her i byen. Heldigvis. Så ikke forvent gamle kjenninger innen pasta og pizza, men mer rustikk mat a la helgrillet fisk eller Steak Fiorentina. Vi endte med å dele en tallerken med Prosciutti e formaggi til forrett, en tallerken som for øvrig er galskap å bestille til bare en dersom man vil nyte en hovedrett også. Tre milde oster, en sterk pølse, nydelig salami og deilig parmaskinke - her i halvspist versjon.

Til hovedrett valgte vi - noe skeptiske - sjømattallerken. Jeg er ikke så fiskeglad, men detta var gøtt - som de sier. Stekt brisling er ikke helt min greie, men andre forsynte seg godt av den. I tillegg kom en god hvit fast fisk, blekksprut, friterte store reker (nam) og kamtsjatakrabbe (NAM). Bildet yter på ingen måte rettferdighet til den bugnende fatet. Ros også for rause mengder med salat med pinjekjerner under fatet.

Noen var mer grådige på krabben enn andre...

En hyggelig vinkelner hjalp oss med god drikke hele veien. Stedet er nok et bedre valg for en vennemiddag enn familiemiddag med barn. Med mindre kidsa liker artsjokkfylt ravioli og pasta med ansjos, da.

Uansett - våren og verandalivet er definitivt i full gang.  Vekta den samme og giftermål tre uker unna.

Sukk.

Over til hverdagsliv....

Retrokake

Lite kan være mer 70-talls enn kake med hermetisert frukt. Joda, hermetisert frukt finnes fortsatt. Da jeg var liten var toppen av lykke å få spise de røde cocktailbærene i den hermetiserte fruktcocktailen som var den elegante avslutningen på enhver voksenmiddag jeg kan huske. Lykken var jo desto større å finne oppskrift på Nigellas ananas-opp-ned-kake - med hermetiserte ananasringer og nettopp røde cocktailbær. Påskegul og fin.

Du trenger:
smør til formen og to spiseskjeer sukker som du drysser over smøret
en liten boks hermetiserte ananasskiver - spar på saften
røde cocktailbær
100 g hvetemel
1 ts bakepulver
1/4 ts natron
100 g mykt smør
100 g sukker
2 egg

Nigella sier at man skal bruke en kopperform eller kakeform med fast bunn og diameter på ca 23 cm, ikke springform - men min springform fungerte utmerket. Jeg har laget kaken i en paiform også, så bruk det du har.

Smør formen og dryss sukker over og legg ananasringene jevnt utover med et cocktailbær midt i og mellom ringene. Spis resten av cocktailbærene. Mmmm.

Visp sammen mel, bakepulver, natron, smør, sukker og egg til en jevn røre og ha deretter i 3-4 spiseskjeer ananassaft. Bruk ordentlige måleskjeer, ikke spiseskjeene i skuffen - de gir unøyaktige og som regel for små mengder. Kan kjøres sammen i foodprocessor.

Fordel røren forsiktig over ananasringene så den dekker de røde bærene helt og stek deretter kaken i ovnen på på 200 grader i 30 minutter.

Størst effekt får du om du viser kaken til gjestene før du snur den opp ned. Løsne kaken litt fra kantene med en kniv og ta-da - retro ananas-opp-ned-kake til kaffen. Kan serveres med is eller krem. Eller begge deler. Bildet yter den ikke helt retferdighet synes jeg - den glitrer og skinner som en juvelbesatt kaketopp og er en ikke altfor mektig dessert eller kaffekake.

Oppskrift fra Nigella Ekspress - god mat på kort tid.

Hår og hud

I jakten på den perfekte kropp hører selvsagt hårfjerning hjemme. I hvert fall i vår kultur. Riktig nok så jeg en dame på Cuba som hadde hatt fjernet hår på legger og opp til litt over kneet. Hun så ut som hun hadde på seg en pelsshorts. Digresjon.

Derfor bestilte jeg to timer med hårfjerning med laser på to forskjellige steder. Eller sagt på en annen måte – jeg tilber Groupon-guden så ofte jeg har anledning. De reklamerte begge med smertefri eller lite ubehag, og gode resultater.

La oss, før jeg fortsetter, reflektere et øyeblikk over begrepet lite ubehag. Å ligge på sofaen med Pusedyr og Arne medfører lite ubehag (utover gnålet til Arne). Å lese en bok på verandaen i vårsola = lite ubehag.

Å rette en laser mot hårsekken for å ødelegge den - lite ubehag? Satan!

I forhold til hvor mye det koster og hva du kan forvente av resultater (opp til 3000 per behandling og de sier nå at du trenger mellom 4-10 behandling), så skal du ha seriøse issues med hår for at det er verdt det. Høvel i dusjen, og enten hårfjerningskrem og/eller voksing hos profesjonelle 2-3 ganger i løpet av sommeren, er mitt råd.

Hva du enn gjør - don’t wax at home. Nei. Ikke. Ever. Med mindre noe mirakuløst har skjedd med disse blå voksstripene som man skal varme opp mellom håndflatene for så å påføre beina og ritsje av selv. Au. Man står igjen med blå guffe på leggene, sår hud og noen hårløse flekker - og det er i beste fall (det har hendt at noen har tatt i voksstripene så hardt at de har sklidd på badegulvet, dunket huet i veggen og endt opp med å sitte klistret til badekaret med blå guffe - sier ikke hvem, bare sier at det har skjedd...)

Uansett. To uker etter laseren ser ikke leggene ut som på reklamen....

Tang Hong Min in looove!

Dersom du ikke smiler og blir varm om hjertet av denne videoen er du teit. Sykt LOL!




Videoen er en reklamefilm laget av Leo Burnett Advertising for Petronas Nasional Berhad.

Dagens outfit - brudekjole og sko

Fem uker til vi gifter oss i New York, så da er det vel egentlig på tide å tenke på kjole? Ingen hast, selvsagt, men greit å begynne å se. I utgangspunktet har jeg selvsagt alltid drømt om å gå med noe som kjolen ved siden av - helst med puffermer. Men kanskje litt "too much" å møte på et offentlig kontor i New York med?

Tenkte det, ja. Så da sjekket jeg innom Karen Millen på Paleet i Oslo - som har kule klær, sko, vesker, alt!




Bortsett fra kjoler i min størrelse, selvsagt. Her i strls 42 - og kom ikke her og si at jeg ikke har investert i kroppen min. Den magen og de formene kommer ikke gratis, skal jeg si deg.Under armen kan du se hvor glidelåsen stoppet og skimte en BH. Lekkert! (oppdatert innlegg).

Så da trøstet jeg meg selv med å kjøpe et par sko på salg (650 kroner jenter, løp og kjøp). Det fine med sko er at de passer uansett hvor mye du veier. Komme til mamma sin. Hvis dere oppfører dere pent skal dere få være med til New York....

Louboutin, Arne og Geneve

Fem uker unna New York og giftermål er status:

11 kilo unna målet - det er en kilos bedring siden sist
En pannelugg som ikke er en pannelugg
Ingen papirer fra myndighetene
Ingen kjole
Ingen sko
Ingen dato
Ingen bestilling av extreme make-over for dagen

Vi er med andre ord omtrent der vi var for to uker siden. Men i mellomtiden var vi som kjent i Geneve - så jeg tenkte jeg skulle gi noen Geneve-tips mens jeg var i gang (egentlig for å få brukt bildene til noe).

Først maten. Skal du til Geneve så MÅ du spise pizza på eller fra Espresso Club, typisk nok et av de stedene jeg ikke tok bilder fra. Har rated det på TripAdvisor, hvor en av de andre brukerne åpenbart synes det er et problem at stedet ikke er spesielt barnevennlig. Det er et sympatisk trekk i min bok. Men pizzaen var den beste jeg har smakt - EVER - sykt bra!

Første dagen spiste vi på Brasserie Lipp, som praktisk nok ermer eller mindre midt i shoppingdistriktet. Vi bestilte pastaputer fylt med gresskar - som var godt og mektig. En liten salat med revet parmesan fulgte med. Så enkelt kan det gjøres for å få gjester til å smile litt ekstra. Litt vel businesslunsjete, men et klassisk brasserie i beste (verste?) fransk stil.

 Man kan jo ikke dra til Sveits uten å spise fondue. Eller ved nærmere ettertanke, så har jeg vel strengt tatt vært en langhelg på bryllup i Sveits (bodde på Heidi Hotel i Heidi Dorf - en veldig eksistensiell opplevelse - spesielt med trynet til Heidi i frosta glass i dusjen... unødvendig..) uten fondue. Men WHATEVER.

På Le Bains de Paquis ligger kanskje den røffeste fondue-restauranten i Geneve. Vi hadde bestilt plass og det så ut til å være en god idè, for det var fullt rundt langbordene som deles av gjestene. Et ikke helt forståelig system - du får plass inne, men må ut og bestille fondue og drikke. Du får med brød, drikke og plastglass med inn og så kommer de med en stor gryte ostefondue (ost, vin og noe annet småtteri - går ikke god for oppskriften). Du dypper brød i fonduen med gaffelen, ruller gaffelen rundt i luften til osten setter seg litt og dypper så denne i pepper som du har ferdigkvernet på tallerkenen. Vi kjøpte en tallerken med tørket kjøtt i tillegg. Det var godt å dyppe det også, til tross for at det var usveitsisk. Det skal kun spises ved siden av. Visstnok. Kvelden vi var der, var det konsert i ene delen av lokalet - en lokal storhet som ingen av oss levnet mye oppmerksomhet. Livlig sted, røft og rimelig.

Arne (han duden ved siden av tomatsuppa) insisterte på å ha med bilde fra lunsjen i kantina hos Verdens helseorganisasjon, mest for å få være med på et bilde antar jeg, men da fikk jeg skrytt av at vi spiste lunsj i kantina på Verdens helseorganisasjon også.

Tidenes dyreste lunsj spiste vi på uteserveringen til Le Bar des Bergues. Maten var utmerket den, men det du betaler for er å overhøre samtalen til de to russiske tenåringene som hadde det svarte AmEx-kortet til pappa på bordet ved siden av, og at du får veskehenger på bordet. Jo. Så får du jo selvsagt en tallerken godteri når du bestiller kaffe, plettfri service og mulighet til se Herr og Fru Botox når de kommer tassende ut av hotellet med hver sin puddel (hans var svart, hennes hvit). Det er verdt sine totusen kroner i lunsjpenger å leve klisjeen en gang, det er det. I hvert fall når kjæresten betaler.

 For en mer avslappet atmosfære å ta et glass perlende kald hvitvin i, anbefaler jeg heller å gå opp i gamlebyen, til torget Place du Bourg-de-Four. Her ligger flere små kafeer rundt den gamle fontenen. Da er du heller ikke langt unna Rådhuset i Geneve - som ligger vis a vis de fem kanonene vi bare antar utgjør Sveits' samlede forsvar.

Det er sikkert mye annet du kan gjøre når du først er der, men vi tok bussen (nr 8 tror jeg) til den franske grensen, ca 20 minutter fra sentrum, og deretter taubane opp til fjelltoppen Le Saleve. Forsøk å gå inn først for å få best utsikt, eller gjør som meg - stå midt i vognen mens du klamrer deg til det som er å klamre seg til og lukk øynene mens du silsvetter og tenker på at dere alle kommer til å dø. Utsikten er formidabel. Når ikke Arne står i veien.

Restauranten var stengt, men man fikk kjøpt utmerkede paninis i kiosken der kioskeieren ler av fransken din, kommenterer at du bruker for lang tid på å bestemme deg for hva du vil ha til de andre i kø bak deg - generelt oppfører seg som en franskmann. Men han glemte ta betalt for kaffen. Så blæh. Rødvin får du også. I glass så store som fingerbøl. Arne veldig fornøyd med det.

Skulle du trenge ytterligere grunner til å reise på helgetur til Geneve, så kan du jo alltids se ut som en idiot sammen alle de andre foran FNs hovedkvarter, padle i innsjøen om sommeren eller dra på ski om vinteren - men kanskje viktigst av alt - de har en egen Louboutin-butikk.

Komme til mamma sin...

Dagens outfit

Dagens outfit er en deilig blå morgenkåpe fra NHO Service som jeg fikk etter et foredrag om bruk av sosiale medier.

Hår stylet av pute. 

Pusedyr krøllet sammen på royal rød pute fra IKEA i bakgrunnen.

Hæpp!

Det er bare babymat. lizm

Etter tips av Siri Vil så vurderer jeg nå babymat-dietten. Den må jo bare være sykt bra - siden både Heidi Alexandra og Kissies går på den. La oss bare se helt bort fra at babymat er skapt for at små barn skal vokse og derfor er mest mulig næringsrik, lizm. 

WTF. Babymat-dietten? Og jeg trodde virkelig jeg hadde prøvd alt - fra sitrondietten og flyvertinnedietten til Nutrilett og lav-karbo. Men babymat?

Her er det jeg tror da, men gurimusa (som Børge ville sagt) hvorfor høre på meg lizm, hva med å trene mer og spise mindre?

Bare tatt helt ut av det blå selvsagt. 

Og jeg vet godt det ikke er bare barnemat å gjøre. Pøn intended. Det blir nok en stund til jeg kan si som Siri Vil - "Jaja, jeg er iallfall tynn". 

Nå. Nestle banangrøt. Nam.

OMG - forlover funnet i Geneve

En leser gjorde meg oppmerksom på at for å ha noe troverdighet som rosablogger så må språket gjøres noe med. Hele setninger og sammenhengende resonnementer kler ikke en rosablogg. Så... vel, vi får se på det. En annen påpeker at jeg trenger et hylekor av fjortiser som skriver OMG så fin du er OMG. Det kommer. Det er jeg sikker på. Snart.

Her er forresten dagens outfit, som egentlig fra outfit fra forrige fredag. Forsøk på posering fra taket til Verdens Helseorganisasjon i Geneve. Topp fra Mango, bukse og cardigan fra Inwear og ganske kule litt Converse-aktige shoes fra Bibba.no - kjøpt på Clouds i Vika.

Geneve er for øvrig en strålende by å dra til på helgetur. Mindre enn Oslo og like dyr, men det er i grunn ikke så mye å se av museer og lignende - så man kan shoppe og dingle på cafe uten å få dårlig samvittighet.

Vi gjorde vårt beste for å legge igjen elektroniske spor overalt da vi besøkte vår venninne Legen, nå også forloveren, hos Verdens helseorganisasjon. Vi er nemlig overbeviste om at de driver eksperimenter på mennesker i underetasjen. Hvorfor skulle hun ellers smugle oss inn bakveien slik at vi ikke trengte å gå gjennom sikkerhetskontrollen (og dermed bli registrert som besøkende). Nettopp! Vi la frem teorien til Legen, men du vet hvordan det er. Jo mer de nekter, jo mer vet vi at de lyver. Vi så bur i underetasjen. Helt sant. Riktignok ingen bur med mennesker i, men som Arne sier - "de derre folka der stoler jeg ikke på".

Apropos Arne - her står han i ved innsjøen og skuer innover mot sentrum. Den høye vannstrålen er Jet d'eau, en av verdens største fontener, med en stråle som går 140 meter i været. Geneve har rundt 185 000 innbyggere, men med alle ytlendingene som bor og jobber i bank/finans eller FN-organisasjonene som preger byen kommer innbyggertallet opp i det dobbelte.



Oppsummert: VamPus har nå forlover og papirer som bekrefter at jeg ikke har noen seksuelt overførbare sykdommer eller er i slekt med min kommende mann er nå sendt til skattemyndighetene, som romantisk nok er de som vurderer om man er giftbar.

Så da er det bare å vente...

Dagens outfit og bokanbefaling

Skal man rosablogge, så skal man rosablogge. Dette er altså min første "dagens outfit", som egentlig er gårsdagens outfit, men dog.

Ifølge en av deltakerne på boklanseringen til Frank Rossaviks bok om SVs historie, er den riktig rosabloggposituren å sette de ene benet bak det andre og lene seg litt bakover - og nevnte Fotballfrue som eksempel. Ikke en referanse jeg forventet når den snakkende klasse samler seg i bakgården til Sosialen, men dog.

Gårsdagens outfit var en kjole fra Max Mara kjøpt på salg i Gøteborg, kule lilla strømpebukser fra et eller annet sted og enda kulere flerfargede italienske sko med åpen tå fra Sergio Rossi som jeg plukket opp på salg på Eger Karl Johan.

Hæpp!

Siden jeg er nybegynner så får dere tilgi manglende poseringskompetanse. Men jeg har i hvert fall en kjendis i bakgrunnen - Frank Rossavik kan skimtes bak mannen i brun jakke.

Boklanseringen samlet store deler av den snakkende klassen og en del politikere. De som allerede har lest boken anbefaler den varmt, og jeg ser ingen grunn til å gjøre noen forskjell. Dette er en ubetalt bokanbefaling fra denne rosabloggeren - kjøp Frank Rossaviks bok om SV - Fra Kings Bay til Kongens bord. Sikre kilder forteller at den er en pageturner for alle som er litt politisk interessert. Og rosablogglesere er jo det. Litt politisk interessert, altså.

Anbefalingen skyldes absolutt ikke at jeg har leid kontorplass i kontorfellesskap med Frank, og at jeg er redd for at han skal liste seg bak meg med en hammer eller helle lim i skoene mine. Bare sånn at det er sagt.

Fra slank til Venus

Noen dager leter man etter unnskyldninger for å ikke tenke på mat, vekt og utseende. Sa jeg noen dager? Jeg mente mange ganger om dagen...

Så har jeg funnet dagens unnskyldning. Dersom Venus er målet, er VamPus svært nær.

Venus fra Willendorf den originale Venus, en 11,1 cm høy statuett formet som en kvinne og funnstedet tyder på at den kan være 22 000 til 24 000 år gammel.

Mulig at målet burde være fra Venus til Vamp!

Desperate VamPus

I forrige uke holdt jeg foredrag på et seminar for Sponsor- og eventforeningen i Oslo om sponsing av blogger(e). Etter den sedvanlige selvskryten (vant Dagbladets Årets beste blogger 2005...) gikk jeg over til å vise frem de mest leste bloggerne listet av Blogglisten.no . De ser omtrent slik ut alle sammen:


Pene unge tynne jenter som får VIP invitasjoner til alt mulig og gratis produkter i posten. Eller som Ida skriver om livet som blogger: "Du vet at bloggen har tatt over livet ditt når leiligheten din er så full av sminke og hårprodukter at du kunne forsørget hele venninnegjengen livet ut."

Ja. Særlig.

Jeg synes kanskje medlemmene i sponsorforeningen kunne ledd litt mindre hjertelig da jeg forsøkte å selge inn konseptet "lubben brunette på snart førti" som rosablogger. For jeg er ikke bitter. I. Det. Hele. Tatt.


"Desperate housewifes" hadde aldri vært kommersielle suksessen var dersom damene så mer ut som hjemmeværende kjerringer i en bydel i Oslo enn som storesøstrene til de ti mest leste rosabloggerne i Norge. Og jeg begynner å bli en desperat, om ikke husmor, så i hvertfall kommende kone.

Seks uker unna New York og giftermål er status:

12 kilo unna målet - og det har i grunn holdt seg stabilt over...vel, lenge...
En pannelugg som ikke er en pannelugg
Ingen papirer fra myndighetene
Ingen kjole
Ingen sko
Ingen dato

Men vi har da skaffet oss forlovere og bestilt ringer siden sist, så det er jo håp.

Et eller annet sted i haugen av Groupons ligger det en for personlig trener hos Studio Soma i Vika, og en annen for kroppsformingsbehandling et eller annet sted. Alt betalt av moi. Min leilighet er fylt av mye, men ikke av sminke og hårprodukter. Som jeg sa til Sponsorforeningen - det kan jo være en grunn til at de pene 20-åringene får alle kremene. De ser jo smashing ut uansett, mens sånne halvgustne skeptisk-til-treningsdamer som meg ville jo sett om kremene faktisk fungerte. For i motsetning til topp ti-lista av rosabloggere så har jeg faktisk
rynker/cellulitter/strekkmerker!

Da erklærer jeg herved rosabloggen som godt i gang. Den kommer til å være kjemisk fri for politikk, samfunn, datalagringsdirektiv og krig og fred og sånn. Apropos kjemisk - har enda ikke forsøkt min "chemical peeling" som står og ser skummel ut i skapet. Kanskje neste gang.

Spread the word, ladies!

PS! Ida Wulff er brukt som eksempel fordi hun er en av de første ordentlige rosabloggerne, samt vi hadde henne som gjest i Studio 5. Les gjerne bloggen hennes og tips meg om flere gode rosabloggere som jeg kan lenke opp!