søndag 29. mai 2011

Bryllupsdagen

I dag erdet akkurat to uker siden vi utvekslet ringer under Frihetsgudinnen i New York. Fordi jeg fridde 15. mai under Frihetsgudinnen i Paris i fjor, så har vi bestemt oss for at det er den datoen vi ønsker. Hva som står i offentlige papirer er litt mindre viktig.

Vi startet dagen med en hyggelig frokost på hotellet, som sikkert egentlig er en utmerket idè hadde det ikke vært for at amerikanske frokoststørrelsen sjelden er helt kompatibelt med å få igjen glidelåsen på kjolen sin etterpå. Et dypt utpust gjorde susen, men greit å sjekke at kjolen sitter før man river av seg kåpa foran et hundretalls turister.

Det småregnet litt hele formiddagen, men vi fikk opphold og solgløtt da vi uten de store faktene stilte oss foran Frihetsgudinnen og utvekslet ringer. Forloverne, Siri og Øystein, samt Øysteins kjæreste Johanne, var med hele dagen og uten dem hadde ikke verken turen eller dagen blitt så (sykt) fantastisk som det ble!




Fine ringene. Venstre hånd er valgt fordi da sitter ringen nærmest hjertet.

Det er nesten flaut å si det, skogal som jeg er, men bruden tasset for det meste rundt i svarte joggesko både på selve dagen og ellers. Men man har da de høye hælene sine under en armlengs avstand unna.

Svarte Nike, perfekt for storbyshopping.
Bryllupsskoa fra Laura Biagotti på Roma Calzature.



















Siden 15. mai i år var søndagen nærmest nasjonaldagen, hadde den norskamerikanske foreningen lagt feiringen av 17. mai til denne dagen, så vi tok frem norske flagg og sløyfer og hev oss på en t-bane til Brooklyn, hvor vi fikk tynt i oss noen pølser og vafler.


Arne var selvsagt med hele dagen, men sovnet i veska til mamman sin etter første flasken champagne.
Etter å ha tuslet rundt i området uten å finne noe mer interessant, tok vi etter hvert t-banen ned tilbake til Brooklyn Bridge hvor vi rakk to flasker champagne på en liten italiensk restaurant før vi gikk til River Cafe - restauranten med den beste utsikten til Manhattan. Ever.

Der hadde vi bestilt bord , trodde i hvert fall vi, men det viste seg å ikke stemme. Til tross for at vi hadde fått en bekreftelse fra hotellet på reservasjonen, med beskjed om at menn må ha på seg jakke, så var ingen reservasjon notert hos den svært populære restauranten fra hotellet. Om det var de store øynene til Arne eller Hans Kristian som gjorde utslaget, men de ryddet og fikset og ordnet til vi hadde bord til fem. En nydelig femretters meny ble parret med en vel så god vinmeny. Vi håper noen av de andre tok noen bilder av maten, og i hvert fall når brura fikk en sjokoladeversjon av Brooklyn Bridge til dessert. Fantastisk - deles når vi finner dem.

Mens mørket falt på, tentes lysene i bygning etter bygning og byen fikk et nytt liv. Finnes det noen bedre måte å avslutte en herlig middag enn å tasse over Brooklyn Bridge med Manhattan lysende mot deg sammen med den du elsker og venner du er glad i?

Vi satte punktum for kvelden med litt champagne på rommet, med bruden iført morgenkåpe og utsikt til Hudson-elven. Alt i alt en fabelaktiv dag!

8 kommentarer:

  1. Gratulerer! Så flott brudepar! (Og helt nyyydelige brudesko!)

    SvarSlett
  2. Gratulerer så mye!

    Og endelig noen bilder som faktisk gjør seg i samlingen, i motsetning til den vanlige standarden på denne Lillabloggen ;)

    SvarSlett
  3. Gratulerer! dere er så fine!

    SvarSlett
  4. Gratulerer! Og du har rett, det finnes ingen bedre følelse enn å vandre over Brooklyn Bridge på kvelden, spesielt etter at en har vært på River Cafe.

    SvarSlett
  5. Gratulerer så mye fra Rolf og Merete også. Noe forsinket, men dog!

    SvarSlett
  6. Takk for gratulasjoner :-))

    SvarSlett
  7. Fabelaktig! Selv falt jeg mest for skobildene, selv om brudeparet var flott det også ;) Ønsker meg begge skobildene på FB-veggen til Dagens Sko - og hvis ikke kan det hende jeg spør om å få kibbe dem og poste dem selv.

    Hilsen @JensOtta/@DagensSko

    SvarSlett
  8. Jeg har liksom ikke kommet over at du har blitt "voksen" jeg. Håper du koser deg masse Heidi. Du så shitlekker ut på dagen. Stor stor klem fra Jannicke

    SvarSlett